Er fett farligere enn sukker?
Av Merete Hansen-Møllerud, klinisk ernæringsfysiolog

Om fett eller sukker er skadelig og vektøkende, strides både de lærde og menigmann. For alle har en mening om fett og sukker – det er sikkert. Mens det er ganske bred enighet om at sukker er uheldig, er det ulike meninger om HVOR skadelig det er. Dessuten har fett i kostholdet seilt opp som et meget betent tema.

Når det gjelder vektreduksjon er det naturlig å snakke om sukker og stivelse i samme åndedrag, da det viser seg at den blodsukkerstigende effekten er omtrent det samme. Og forhøyelse i blodsukker som igjen fører til økte insulinnivåer, er nøkkelen til hvordan man kan redusere vekten. Insulin er et anabolt hormon som lagrer både karbohydrater (som glykogen eller fett), proteiner (i muskler) og fett (i fettvev). Ved å holde insulinmengden i blodet lavt og stabilt, får man adgang til å forbrenne fett. Dersom man har lavt insulin, kan man tillate seg å spise til dels store mengder fett uten å gå opp i vekt. Kombinasjonen av sukker/stivelse pluss fett, vil være den mest uheldige måten å spise på. Det kan se ut som tidligere fokus på å senke fett i kostholdet har ført til en underestimering av den rolle manipulering av kostens sammensetning har. Bare det faktum at et overskudd av sukker og karbohydrater faktisk omdannes til fett i menneskekroppen, har lenge vært benektet. Flere og flere studier viser at det er ikke kostens innhold av fett som har betydning for dyslipidemi og vektkontroll, men snarere den metabolske kontroll (via blodsukker). 

Sitat overlege Christer Enkvist: ”Å tro at man blir fet av å spise fett, er like dumt som å tro at man blir grønn av å spise grønnsaker”.

Dersom vi løfter blikket bort fra vektreduksjon – hva da med mengder sukker i kosten? Spiller det noen rolle for den slanke eller for idrettsutøveren? De fleste har lett for å se på kroppsvekten for å bedømme om man ”tåler” sukkeret man spiser. Er man slank, så har man ”klart det”. Men også den slanke vil få sine lager av kalsium, magnesium og jern tappet ved høyt sukkerinntak, samt over tid kan man få underskudd av tiamin i hjernen. Sukker vil også svekke ens immunforsvar og hyppigheten av infeksjoner kan øke ved stadig inntak av sukker. For ikke å forglemme redusert tannhelse og raskere aldring. Via hyperglykemi skjer en rekke uheldige reaksjoner i kroppen, slik som økning i triglyserider og økt risiko for blodpropp pga økt blodlevringstendens, redusert fibrinolyse og endret blodplatefunksjon. Videre vil høyt blodsukker gjøre at flere viktige proteiner glykosylerer, for eksempel er glykosylert LDL mer aterogent. I og med sukker øker blodglukose, vil insulinnivåene i blodet bli forhøyet. Økt insulin vil blant annet øke kolesterolsyntesen, homocystein, blodtrykk, fettlagring, celledeling og inflammasjon. Barn er spesielt sensitive for sukkerets påvirkninger, og sukker kan assosieres med hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker, angst og aggressiv adferd. Om man føler at ikke noen av de oppramsede skadeeffekter angår en selv, så har man rett og slett ikke noe forhold til det å ha god helse!

Når man skal diskutere skadeeffekter av sukker, møtes man ofte med argumenter som at ”alternativene til sukker er sikkert ikke bra de heller”. Ergo så skal alternativene til sukker smake søtt! Et meget godt alternativ til å spise/drikke sukker, er å velge såkalt Steinalderkost, og å unngå de kunstige søtstoffene. Det er ingen menneskerett å ha søt smak på tunga flere titalls ganger hver dag. Men dersom søtsmaken absolutt skal være der, vil søtstoffer som Stevia, fruktose, F.O.S. og honning være naturlige alternativer, framfor kunstige søtstoff  som Aspartam, Acesulfam-K, Sakkarin og Cyklamat.

Et godt og folkelig fettråd, er at man kan slippe å pugge forskjellen på mettet, enumettet, omega-6 og omega-3 fett. Fokuser heller på at fettet skal være av naturlig opprinnelse, og ikke rørt av industrien. Om man samtidig har stabilt, lavt insulinnivå, så trenger man ikke telle kalorier eller begrense seg i det hele tatt. Og stabilt insulinnivå får man ikke ved å være raus med sukker eller stivelse.

Referanser:

* Lindberg F. Naturlig slank. Oslo: Gyldendal forlag, 2001

* Atkins RC. Dr. Atkins’ nye slankerevolusjon.Oslo: Forlaget WEM 3 AS, 2001.

* Enkvist C. Fell att vi blir feta av fett. Dagens nyheter 11. jan 2004.

* Nesse RM, Williams GC. Why we get sick: The new science of darwinian medicin. New York: Times Books, 1994.

* Hung T et al. Fat versus carbohydrate in insulin resistance, obesity, diabetes and cardiovascular disease. Curr Opin Clin Nutr Metab Care. 2003 Mar; 6(2): 165-76.

* Sacks FM, Katan M. Randomized clinical trials on the effects of dietary fat and carbohydrate on plasma lipoproteins and cardiovascular disease. Am J Med. 2002 Dec 30; 113 Suppl 9B: 13S-24S.

* Wiltshire EJ et al. Dietary fats do not contribute to hyperlipidemia in children and adolescents with type 1 diabetes. Diabetes Care. 2003 May; 26(5): 1356-61.

* Quistorff B, Grunnet N. Transformation of sugar and other carbohydrates into fat in humans. Ugeskr Laeger. 2003 Apr 7; 165(15): 1551-2.

* McDonald RB. Influence of dietary sucrose on biological aging. Am J Clin Nutr. 1995 Jul; 62(1 Suppl): 284S-292S

* Roberts SB et al. The influence of dietary composition on energy intake and body weight. J Am Coll Nutr. 2002 Apr; 21(2): 140S-145S.

 til toppen av siden