|
Candida-Syndrom = CRC = Sopp-Allergi
Diagnosemetoder
av Heiko Santelmann
Det er ingen hemmelighet lenger at det eksisterer en tilstand kalt ”Candida-Hypersensitivity-Syndrome (CHS)”, ”Candida-Related Complex (CRC)” eller ”Sopp-Allergi (SA)”. Og stadig flere får en slik diagnose. Det brukes forskjellige spørreskjemaer, bioresonans-tester, kinesiologi, diverse blodprøver, hår-, avførings- og spyttprøver, testdietter og testbehandlinger. Men kan vi stole på de forskjellige diagnosemetodene? Hvilken skal vi bruke?
Før man kan vurdere disse testene må man være klar over at CHS/CRC/SA er en tilstand med mange forskjellige symptomer som er utløst av en allergisk/immunologisk reaksjon mot sopp-antigener og eventuelt –toksiner og kryssallergener i for eksempel gjær og alkohol. En sopp-infeksjon uten -allergi er noe annet og en diett er her unødvendig. Derfor er tester som bare påviser sopper av liten interesse.
En god diagnostisk test må
- identifisere de pasienter som har CHS/CRC/SA og som profiterer på en anti-sopp-behandling (individuell diett uten gjær, sukker, m.m. sammen med soppdrepende midler og melkesyrebakterier),
- ikke identifisere de som lider av andre plager som gir lignende symptomer og hvor en anti-sopp-behandling er uten effekt,
- være pålitelig, testet vitenskapelig med anerkjente metoder,
- være lett å gjennomføre,
- være rimelig.
De aller fleste tester nevnt i første avsnitt sier ingenting om en allergisk / immunologisk reaksjon og kan bare brukes som tillegg, når man er usikker på hvor soppene sitter eller hvilken soppmedisin man skal velge.
Når det gjelder spørreskjemaer, så finnes det bare et som er vitenskapelig testet, kalt ”FRDQ-7”: En retrospektiv studie på nesten 1000 pasienter som hadde fylt ut William Crooks spørreskjema med 70 spørsmål og så fått en anti-sopp-behandling. En responderanalyse konkluderte med at bare 7 av Crooks spørsmål (=FRDQ-7) kunne brukes for å skille mellom respondere og ikke-respondere. Det statistiske institutt som gjennomførte analysen, fant ut at FRDQ-7 alene gir et over 90% sikkert svar om en anti-sopp-behandling vil virke eller ikke. Spørreskjemaet kan lastes ned gratis fra www.candidaallergy.com
Får pasienten mer enn 9 poeng av 21 er CHS/CRC/SA sannsynlig og det burde gjennomføres en testdiett på 14 dager. Ikke bare for å få en ytterligere bekreftelse av diagnosen, men for å identifisere de matvarene pasienten kryssreagerer med og for å finne ut om det foreligger andre faktorer som hindrer effekten av en anti-sopp-behandling. Hvis pasienten har over 9 poeng og ikke registrerer en tydelig effekt på testdietten, skal man ikke starte behandlingen, men undersøke for eksempel om det foreligger en kvikksølvallergi eller en glutenintoleranse i tillegg. Denne dietten er blitt brukt i to vitenskapelige forsøk og har vist en sensitivitet på 100% (PV+ =72%, PV- =100%) og kan også lastes ned fra www.candidaallergy.com
I de aller fleste tilfeller holder det med disse 2 diagnostiske tester for å identifisere pasienter med CHS/CRC/SA. Er man allikevel i tvil, anbefales det spesifikke allergitester på gjærsopper og evt. muggsopper. Men dessverre er de allergitester som selges her i landet ubrukelig. P.g.a. det store mangfold av sopper og deres mange antigener (ca. 100 forskjellige bare i Candida albicans) og deres evne til å mutere hver 3. måned, er det svært sjelden at norske tester slår ut. De beste resultater hittil har jeg sett med en C.albicans ekstrakt fra Boston (sensitivitet =57%, PV+ =68%, PV- =45%).
Av de mange laboratoriene som tilbyr tester kan jeg anbefale 2 fra USA:
- Antibody Assay Laboratories, 1715 E. Wilshire #715, Santa Ana, CA 92705.
- Immunosciences Lab., 8693 Wilshire Blvd #200, Beverly Hills, CA 90211.
Begge har også gjennomført studier som viser at deres tester faktisk identifiserer pasienter med C.albicans-allergi. Men dessverre finner disse tester ikke de som har allergi mot andre sopper.
til toppen av siden
|