Fra NFHM`s Sommerbrev 2000:
Referat fra NFHMs Vårseminar 2000 med dr. Hugh Desaix Riordan
av Dagny Hovi
Søndag 26. mars holdt dr. Hugh Desaix Riordan et interessant seminar med tittelen "Ortomolekylær medisin – historisk bakgrunn og behandlingspotensialer."
Riordan er født i Milwaukee, Wisconsin i 1932, utdannet M. D. ved University of Wisconsin, Madison. Han er p.t. direktør og president ved The Center of the Improvement of Human Functioning International; Inc., praktiserer som lege ved Olive Garvey Center for healing arts og direktør for Bio-Communications Research Institute i Wichita, Kansas. Riordan er en allsidig forsker, erfaren foredragsholder, har publisert 55 vitenskapelige artikler og tre bøker, er medlem av 15 profesjonelle organisasjoner og har ni styreverv/utmerkelser.
Olive Garvey Center feirer i år 25 års jubileum, og Hugh fortalte om grunnlaget for starten av senteret i Kansas. En rekke berømte forskere har vært tilknyttet senteret, bl.a. biokjemikerne Roger J. Williams og Linus Pauling, Carl Pfeiffer og Fredrick Klenner. Senteret ble startet opp i 1975 etter en donasjon fra den velstående Olive Garvey. Et utgangspunkt var et ønske om å hjelpe psykiatriske pasienter som legene ikke ønsket å se mer. Senterets stab satte fokuset på ernæringen, men på den tiden fantes det svært lite litteratur om mennesker og ernæring. De tok derfor utgangspunkt i veterinærmedisinen.
Senteret testet pasientene og fant status på aminosyrer, essensielle fettsyrer og vitaminer/ mineraler. Det var da lettere å korrigere feilene og rette opp symptomene. Ved autoimmunsykdommer er det også viktig å utrede eventuell matintoleranse. En av Riordans første pasienter var en lidenskapelig golfspiller. Da hun plutselig ble meget syk av leddgikt, klarte hun ikke lenger å spille golf. Etter mange undersøkelser fant de til slutt ut at hun reagerte på mais, og 3 måneder etter at hun kuttet det ut, kunne hun igjen spille golf. Denne pasienten var så fornøyd med behandlingen og resultatet at hun donerte penger som gikk til å bygge et av de første laboratoriene ved senteret.
Han fortalte om gode resultater med AD/HD, fibromyalgi, kronisk tretthetssyndrom (CFIDS) og overvekt. Spesielt stor vekt la han på bruken av høydoser C-vitamin i behandling av kreft. Dette ga han som oftest intravenøst ved senteret, mens pasienten selv tok orale tilskudd. Her kommer en del påstander som ble notert under fordraget.
Han hadde best resultater på tykktarmskreft med kjemoterapi; Adriamycin og 500 mg/dl vitamin C (med 500-1000 dl per infusjon). Det drepte langt flere kreftceller enn lavdose C-vitamin sammen med kjemoterapi. Han ga kreftpasienter 10-50 g/dag intravenøst over 8 uker for å oppnå normale plasmanivå i blodet. C-vitamin dreper kreftcellene fordi de mangler katalase, slik at de derfor ikke klarer å fjerne hydrogenperoksid som dannes av vitaminet. Vitamin C stimulerer også proliferasjon av lymfocytter som fagocyterer bakterier. Denne prosessen reduseres med alderen, men stabiliseres ved jevnlig inntak. Den samme effekten påvirker også fagocyttenes funksjon.
Binyrene er den største forbruker av C-vitamin, med et forbruk på ca. 10 g/d. Hjernen forbruker også mye, samt stress som tapper kroppen for vitaminet. Det forekommer mindre nyrestein med høye doser enn små doser. En må her over 1500 mg C-vitamin. Med sur urin er det "umulig å få nyrestein".
Vi har alle våre genetiske utgangspunkt og må derfor ta individuelle hensyn i forhold til behandlingen. Hvor mye C-vitamin kan en så innta? Riordans råd var å innta nok til at man får diaré og så redusere med et par gram. En bomullsbonde han behandlet, måtte opp i 125g/dag før han fikk tømt tarmen. Det var først og fremst fordi han var sterkt forgiftet av sprøytemidler. I USA har de hatt en tydelig utvikling i utbredelsen av kreft blant bøndene. Før var det flere byfolk som hadde kreft, nå er det flere bønder enn byfolk som får kreft. Denne økningen har man sett etter at sprøytemidlene og kjemikaliene kom på markedet.
Mononukleose behandler han med 15g C-vitamin intravenøst fire ganger daglig. Da kan en unngå tretthet og annet ubehag. Det samme gjør han i forhold til insektsbitt og ormebitt. Virusinfeksjoner krever mye c-vitamin. Allergi vil kunne forsvinne med 16 g daglig over lengre tid.
Riordan brukte ofte å se på neglene som et speilbilde av ernæringsmessig status; spesielt med hensyn til sink og B6 mangel, som ga hvite flekker på neglene. Det tar seks måneder for neglene å vokse ut. Hans erfaring med schizofrene tilsa at tilskudd av sink og B6 gjorde at ca. 20 % vesentlig bedre.
FETT
Hjernen er det organet som inneholder mest fett. En lavkaloridiett øker dermed faren for Alzheimers og reduserer stoffskifteprosessen. Det gode fettet (flerumettet fett, særlig omega 3) kan inntas i store mengder, men man skal unngå det dårlige fettet (transfettsyrer fra margarin og mettet fett). Det dårlige fettet øker kreftutviklingen.
AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)
AD/HD har økt drastisk de siste 10 årene, og i USA er forekomsten firedoblet. Riordan mener det har mye med mangel av de essensielle fettsyrene, vitaminer og mineraler, å gjøre, samt mye raffinert mat og stimuli. Det er få som får inn nok grønnsaker, og det lille som tas inn, er potetgull og pommes frites fordi det regnes som grønnsaker i USA. Det er påvist flere tilfeller av barn med AD/HD hos mødre som røyker enn hos ikkerøykende mødre.
Opptil 40–50% av de innsatte i et fengsel forbedret adferden da de la om kostholdet til mer fullkorns produkter, frukt og grønt, samt tilskudd av vitaminer og mineraler. De oppnådde dramatisk endring i både læring og adferd. Med en økt IQ, ga det resultater både på akademisk læring og på eksamensresultatene. De som i utgangspunktet spiste mest sukker hadde best forbedring.
Tarmhelsen er viktig ved AD/HD fordi den biokjemiske prosessen som foregår i tarmen, påvirker i neste omgang hjernen. Tarmfunksjonen er hovedorganet for immunforsvaret. Det er mer mikroorganismer i tarmen enn resten av kroppen. Den metabolismen som foregår i tarmen kan virke ødeleggende, gi inflammasjon og tarmlekkasje. Eventuell matintoleranse må oppklares og fjernes. En god bakterieflora i tarmen og enzymtilskudd hjelper til å bryte ned store proteiner og reduserer antigenproduksjonen, samt belastningen på immunforsvaret. De vil fordøye allergener og toksiner som ellers ville bli absorbert.
Ved å korrigere den biokjemiske ubalansen kan adferdsproblematikken forbedres. Dette påvirker også hyperaktivitet, lærevansker, lytteproblem, og i forhold til tilbakemelding/gi respons, avslutte prosjekter, organisere og det å kunne skille det vesentlige fra det uvesentlige.
Omega 3- og 6-fettsyrer er meget viktig for at hjernen og nervene skal utvikles og stimuleres. Riordan mener at ernæringen, tarmhelse og tilskudd bør prøves først, før man setter barna på medisin som Ritalin.
PARASITTER
Den viktigste smittekilden er mangel på håndvask! 15 sekunder med såpevask er nødvendig for å unngå smitte. Mange alvorlige sykdommer kan være provosert av bakterier, virus, parasitter eller mykoplasma (mellomting av bakterie og virus). Parasittene perforer tarmveggen og kan sette seg i organer, for eksempel i lungene eller uterus hvor det oppstår en selvforgiftning og en infeksjon oppstår. Hos 40 prosent av leddgiktpasientene fant de amøben Giardia lamblia i leddene.
Det er viktig å sjekke egenproduksjon av enzymer. En "fattigmannstest" som de kaller det, er å spise mais og kikke på avføringen. Hvis hele mais korn kommer ut med avføringen, har man mangel på enzymer.
Riktig mat, mosjon og badstue får kroppen til å fungere bedre. Pusten røper metabolismen. Dårlig pust – dårlig metabolisme. Lymfesystemet jobber bedre når du puster dypt. Det flytter seg ved negativt trykk i lungene, som ved for eksempel latter og orgasme.
Vi spiser mer enn kroppen klarer å fordøye. Rotteforsøk indikerer at vi ved å spise 2/3 av normal mengde vil leve lengre. Dette er imidlertid en lite farbar vei for folk flest.