MEL OG MELK SOM ÅRSAK TIL PSYKISKE LIDELSER
Referat fra seminaret i Stabekk den 21.10.2000, av Ida R Haugan
Erfaring med bruk av diett til autistiske barn.
Adv. Jørgen Klavenes innledet møtet med å snakke om sin autistiske sønn, som fikk stilt sin diagnose først i en alder av 8 år. Hans kone kom via legeforeningen´s tidsskrift i kontakt med overlege Reichelt og gutten ble satt på melke- og glutenfri diett. Klavenes gikk så over til å snakke om det utstrakte samarbeidet som eksisterer på nettet i dag blant familier til autistiske barn. En amerikaner har laget en såkalt ATEC-skala og den er fritt tilgjengelig for andre slik at det både er lett for foreldre å gi sitt ATEC-bidrag og å sammenligne med andres. Man kan vha denne metoden lett se hvilke effekter diett vil ha over tid på områder som språklige-, sosiale- og sensoriske ferdigheter samt på helse/fysikalsk oppførsel. Hele 6-700 familier samler data til Atec-skjema og det overordnete målet er å få publisert resultatet av dette utstrakte samarbeidet over landegrensene. Klavenes viste et slikt diagram der effekter på de nevnte områder var studert over tid i inntil 40 måneder.
Hva er egentlig en glutenfri diett?
Klavenes og hans kone hadde levd i den tro at deres sønn levde absolutt glutenfritt i 5 år. Men med dagens system for merking av matvarer viste det seg at glutenfritt i realiteten betyr inntil 0,3 % gluten dvs. sønnen hadde fått i seg ca. 5 gram gluten pr. uke. (Vi bør se etter mel som er naturlig fritt for gluten). Da foreldrene tok hensyn til dette ble han betraktelig bedre.
Hva skjedde med sønnen da han ble satt på gluten- og melkefri diett?
Pupillene hans, som hadde vært kjempestore i årevis, ble normale og foreldrene oppdaget etter hvert at gutten hadde blå øyne. (Dette kan sammenlignes med det som skjer når en tar bort morfin fra en pasient). Etter et diettbrudd, som bestod av at sønnen hadde fått i seg ett glass melk og litt grøt til frokost hadde han endret pupillstørrelse i hele 4 dager. Når det gjaldt språket tok det ca. 3 måneder før det skjedde noe. Først lærte han seg 25 ord og vokabularet økte til 1000 ord etter et år. Foreldrene merket endring på flere av de nevnte felter som er karakteristiske for autister. Bl.a. har de en tendens til å overfylle munnen med mat når de spiser og dette kan være svært farlig. Huden deres er ikke så tørr som andres og øynene kan være røde. Det sier seg selv at det er svært vanskelig å følge med barna hele tiden. Familien hadde følgelig erfaring med diettbrudd ca. en gang pr. mnd. Nå går han på en helt ren diett og må fortsette med det.
Hvordan kan vi se om dietten følges opp?
Når det gjelder de fleste autistiske barn vil et diettbrudd kunne studeres i to faser. Den første fasen som varer fra 1 til 4 dager, kjennetegnes ved stigende konsentrasjoner av opiat-peptider i blodet. Barnet blir rolig, rotete og pupillene blir mindre. I den neste fasen, som varer i 1 til 3 uker, og som kjennetegnes ved synkende opiater, får barnet store pupiller, det blir veldig aktivt, deres utsagn blir sterke og klare, talen blir usammenhengende og barnet er urolig.
Hvis enzym-tilskudd gis til autistiske barn, slik at peptidmengden i blodet reduseres, ser en at diettbrudd vil forløpe seg litt annerledes. Tidsperpektivet på fase 1 er da mye kortere, slik at noen barn går direkte over i fase 2 og blir hyperaktive. Da er det mye lettere å se sammenhengen mellom diett og adferd.
Hvordan opplever foreldrene å ha autistiske barn på diett?
Ofte er forventningen til barnet urealistiske. Klavenes har et godt bilde på dette. Barnet er som toget som er på vei fra Halden til Otta der foreldrene står på perrongen og venter (kanskje på et normalt barn?). Men dersom toget er sporet av og står og ruster i myra er det nytteløst at foreldrene står på Otta og venter.
Klavenes sammenligner autister´s tilstand med en kopp som er fylt med vann. Det spiller ingen rolle om den videre vanntilførselen er kraftig eller beskjeden, fordi alt overskytende vann vil renne over kanten. Dersom vannet i koppen (peptidene) skal forsvinne må vi enten helle vannet ut eller lage et hull i bunnen. Det tar faktisk tid å avvenne en pasient fra gluten og melk. Vi får opplyst at responsen på dosen av disse to matvarer inntatt kan beskrives via en klokkeformet kurve. Hvis du gir brød og er på en oppadstigende peptidkurve merker du ingen ting innledningsvis. Øker du inntaket over dette vil så responsen øke med dosen som forventet. Hvis du holder en jevnt høy dose får du en kraftig respons. Men hvis du øker dosen over dette så synker responsen igjen! Dette er svært viktig å legge merke til. Han tilføyer også at om responsen uteblir kan det skyldes at tarmen er blitt bedre.
Testing av urinen er viktig for å stille en tidlig diagnose.
Klavenes mener at man må teste ungene med peptidanalyser før diett prøves. Det er nødvendig å vite hvor peptid-nivået ligger både før diettstart og etter at diett har vært gjennomført over en viss tidsperiode for å kontrollere at dietten følges. Klavenes avsluttet med å opplyse om at det var meget enkelt å finne mer informasjon på hans hjemmeside.
Vi søker på: jorgen klavenes og får bl. a. linker til gfcfdiet.com som står for glutenfri og kaseinfri diett.
Adferdspeptider i urin blir snart analysert i Trøndelag.
Den neste foredragsholderen var dr. med. Brønstad. Han er klinisk kjemiker og driver det private selskapet Neurozym - Biotech AS på Snåsa. Laboratoriet driver produktutvikling. Teamet har som mål å sette opp analyser av adferdspeptider i urin i begynnelsen av 2001 og har samme type utstyr (HPLC eller høytrykks-væske-kromatografi) som Reichelt disponerer. De ønsker å utvikle nye og mer spesifikke peptidtester og å utvikle peptidaseprodukter. Kanskje kommer de til å lansere et slikt produkt innen to år.
Brønstad snakker generelt om proteiner i føden. Hensikten med nedbrytningen av proteiner er bl. a. å lage nyttige ernæringsmolekyler. Proteiner spaltes til peptider, og peptider brytes ned til kortere peptider eller frie aminosyrer vha. en mengde forskjellige peptidaser.
Brønstad ønsker å analysere peptider i urinen for å finne tegn på når sykdommer er tilstede. Han ønsker en test som slår an i 100% av tilfellene, men slike tester finnes ikke. Vi må utvikle analyser som klarer å fange opp de syke, men som ikke fanger opp de friske. Autister skiller ut større mengder av patologiske peptider i urinen. Brønstad ønsker tester som er mer spesifikke og sensitive enn de som eksisterer i dag.
Praktiske opplysninger i forbindelse med prøvetagningen.
Det er ønskelig å motta 10 ml morgenurin fra fastende pasienter. Prøven helles på engangsplastrør og fryses straks ned og sendes i frossen tilstand. Man må opplyse om pasienten bruker medisiner og særlig om neuroleptika taes da disse induserer (ny syntese av) peptidaser og reduserer peptidnivåene.
Et av spørsmålene som kom opp var følgende: Hvem kan bestille analyser av peptider? Han sier at leger, psykologer og evt. andre som har behandlingsansvar kan sende inn prøver. Ettersom hele 13% av deprimerte personer er suicidale er det viktig å ha en behandler som er juridisk ansvarlig. Foreløpig er ikke rekvisisjonsskjemaet ferdiglaget, og man skal reklamere for denne tjenesten når det er kapasitet nok. Prisen for hver test vil bli ca. Kr. 400 og en tenker seg at ca. Kr. 50 av hver prøvepris skal gå inn i et forskningsfond. Pr. i dag har han ikke oversikt over om det blir refusjonsordninger for disse prøvene.
Firmaet skal som nevnt også arbeide for å utvikle peptidaseprodukter (enzymer). Foreløpig er det ikke så mye som kan nevnes fordi man er inni en fase med patentsøknader. Generelt kan det sies at peptidasene skal bryte ned skadelige neuropeptider til uskadelige komponenter. Peptidasene må i seg selv være uten bivirkninger, de må være virksomme i tarmen og under fordøyelsen. De kan benyttes alene eller i kombinasjon med diett.
Sammenheng mellom diett og adferd
Dr. med. Karl Ludvig Reichelt starter med å komme inn på at peptider er bruddstykker av proteiner og at peptider er blant ursignalene i kroppen. Disse signalstoffene kan være opptil 10 aminosyrer lange, dvs de inneholder mye informasjon. De kan også være aktive i så lave konsentrasjoner som 10 -14M.
Føllings sykdom er et klassisk eksempel på en sykdom som kan relateres til fødeinntak. Det er en klar både genetisk- og miljømessig sykdom der en enzym-mangel i leveren fører til opphopning av metabolitter (stoffskifte-produkter) i hjernen. Hadde alle proteiner inneholdt bare lite phenylalanin ville sykdommen ikke ha blitt oppdaget, men siden proteinene inneholder rikelig av denne aminosyren vil enzym-mangelen slå ut i sykdom med opphopning av metabolitter som phenylketosyre og phenylalanin.
Det er mange skjær i sjøen.
Det er velkjent at mange medisinere konsentrerer seg om symptomer på sykdommer fremfor deres etiologi (sykdommer´s årsakssammenhenger). Selv om en ønsker å studere disse sykdommers etiologi (dagens eksempler) er det en del kompliserende faktorer. Se på endorfinene som er kroppens morfin sier Reichelt. Samme molekylet finnes i forskjellige kjedelengder, alt fra 5 til 32 aminosyrer. Skal vi studere effekten av hvert av disse eller skal vi se på samlet effekt? Det er også vanskelig å uttale seg om hvorledes mennesker reagerer. Arv er ikke alt. Menneskenes oppførsel er helt avhengig av deres konstitusjon (type) som er et vekselspill mellom arvelig disposisjon og ytre innspill som skrur på arv og til dels styrer mengden av de gener som kommer til uttrykk. Dobbelt blind forsøk for eks. kan i en vilkårlig valgt gruppe komme negativt ut da gruppens ytterpoler nøytraliserer utslagene. Dvs. ulike typer mennesker reagerer forskjellig. Således reagerer extroverterte (utadvendte) mennesker motsatt av introverterte (innadvendte) på for eks. koffein.
Hva skjer når proteinene fordøyes?
Det dannes peptider i tarmen. Det er også vist at noen av peptidene har opiums-lignede virkning og at disse peptidene påvirker adferd og immunapparatet. Det dannes også peptidase- hemmere, som hemmer "saksene" som skal klippe ned peptidene til aminosyrer. Dvs. at når "saksene" ikke virker eller mangler kan ikke peptidene klippes opp i små biter. Dessuten vil en opphopning av inaktive peptider generelt hemme nedbrytning av andre peptider. Har noen studert hvor disse peptidene tar veien? Det er mange som har vist at små mengder peptider går fra tarmen til blodet og at dette opptaket øker ved peptidase hemming. Mange foreldre har opplevd at deres barn blir helt ville av sukker og lurer på hva som skjer. Hvis man studerer proteinopptaket fra tarmen ser en at dette øker i nærver av sukker og at graden variere fra person til person. Små mengder aktive enzymer går også fra tarmen til blodet. Er det så noen tilleggsbevis for at vi tar opp protein? Ja, intakte matproteiner er funnet i brystmelk og gjenspeiler mors protein inntak. Barnet blir på denne måten via tarmens immunapparat beskyttet mot de proteiner som det skal utsettes for etter fødselen. I patologiske tilstander f. eks. autisme, hvor nedbrytningen ikke finner sted kan opphopning av skadelige stoffer derfor skje ganske tidlig til og med i fosterlivet.
Et lite apropos til mengden protein vi inntar.
Alle har vi vel hørt velmenende personer si at "en bitte liten mengde av ditt og datt" umulig kan ha noen betydning for dietten vår. Reichelt viser til at ett molekyl gluten kan gi 15 peptid-molekyler med opiumslignende sekvens. I tillegg til kaskade-effekten disse kan gi, kan de også hemme nedbrytningen av andre peptider.
Kan vi si at fødemidler (peptider) kan ha effekt på hjernen og hvorledes kan det manifestere seg? Mange undersøkelser viser at når du mangler "sakser" hoper peptidene seg opp i blodet og de renner over i urinen. Men noen peptider kommer med stor effektivitet inn i hjernen også. Er det dokumentert at mat kan ha noe med hyperaktivitet å gjøre? Ja, det er 7 gode studier som viser sammenheng mellom diett og adferd. En del mener at hyperaktivitet bedres med å hindre bruk av tilsetningsstoffer i maten. Til det er å si at for å konservere maten tilsetter vi benzosyre og salisylsyre. Det vi da gjør er å hemme peptidaser slik at vi får manglende protein-nedbrytning i tarmen. (Dette har ingen ting med allergi å gjøre - som et apropos til Feingolddietten).
Det er også gitt direkte bevis for at peptider går til hjernen på cøliakere, idet de har øket sjanse for atrofi i lillehjernen. (Det er for øvrig en utbredt misforståelse at alle cøliakere har diare´. Kun 1/4 av dem har det. De fleste cøliakere blir ikke oppdaget før de får lymfomer.) Mange barn med cøliaki fremviser også autistiske trekk og mange voksne med cøliaki får etter hvert ataksi eller dårlig koordinerte bevegelser mens andre igjen fremviser depresjon.
Et klassisk eksempel på at mat påvirker både tarm og hjerne er botulinum toksin. (Mat kan bli bedervet av en bakterie, som lager et enzym som forårsaker en lammende effekt på musklene våre. Vi dør ved en virkning av et protein som spaltes i ryggmargen). Vi har hørt om prioner (smittsomme proteiner) som årsak til sykdommer i hjernen (kugalskap og Jacob Creutzfelt´s sykdom). Chamorro dementia er nok et eksempel. Øyfolk i Stillehavet har blitt syk av å spise frukter fra "falsk sago palme". Det er slett ikke noe nytt at mat kan gi skadelig effekt på hjernen. Det har også vært studert om cøliaki kan gi endringer i hjernefunksjon. Hos barn med Cøliaki har en sett EEG (elektriske avledninger fra hjernen) forandringer hos 42%. Hvis man provoserer barn med cøliaki under 7 år med gluten er det påvist EEG effekter i 72% av tilfellene som vedvarte opptil et helt år!
Hva betyr dietære proteiner for sykdomsutvikling?
Et godt eksempel på at det er en sammenheng mellom diettære proteiner og sykdom er at økt inntak av kumelk (lactalbumin) gir økt forekomst av diabetes mellitus (sukkersyke). Det er også vist en slik adferds-sammenheng på dyreforsøk. Gluten-foringsførsøk på katter, som normalt ikke spiser gluten, viste endringer i et hjerneenzym (dopamin beta-hydroksylase) og monoamin-nivået generelt (signalstoffer i hjernen). Gluten-overforingsførsøk på rotter ga endret adferd hos dyrene. De kunne ikke lengre skille mellom vesentlige og uvesentlige stimuli (autistisk adferd).
Er psykiske lidelser arvelige?
Hvis en ser på forekomst av sykdommene ADD (7,5), PDD (6), Aspergers Syndrom (1,5), depresjon (5,5), OCD (1,5) og schizofreni (3) hos første-ledds slektninger ser en at det peker på høy genetisk disposisjon (et høyt tall i parentesen betyr høy forekomst). Også autister viser arvelig disposisjon ikke minst da eneggede tvillinger har meget høyere forekomst enn toeggede tvillinger som vist av M Rutter.
Reichelt viser en del HPLC-kurver for å synliggjøre hvordan peptid-mengden kan variere i urinprøver fra autister kontra normale. Peptidmønsteret er også forskjellig innen autistgruppen fordi deres "sakser" klipper forskjellige steder på proteiner. En vanlig forekommende tidlig topp på slike HPLC-kurver viser seg å være hippursyre. Dette er det samme som benzosyre koblet til glycin. (Store mengder benzosyre kan en få i seg om en drikker mye cola og solo).
Vårt materiale innbefatter mer enn 300 autister som er diagnostisert av spesialister, og de er forskjellig fra normale. Det er imidlertid stor variasjon i gruppen også når vi studerer peptidmønstrene i urinene. Men det er viktig at diagnosen i de forskjellige land er standardisert så den er identisk. Er det mulig å bruke resultatene fra urinprøvene til å diagnostisere autister, og er metoden generelt god nok? Vi ser at det er 5% falsk positive og 12,5% falsk negative verdier. Men tallene kan forklares. Noen "autister" har for eks. ikke øket peptidmengde i urinen som; ikke oppdaget Føllings sykdom, tuberøs sklerose, fragilt X osv. Falske positive funn ser vi da følgende sykdommer også har økt peptidmengde; cøliaki, ulcerøs colitt , migrene, schizofreni osv. Det er en korrelasjon mellom peptidnivå og symptomer. Autist-søsken viser også en del symptomer uten å være autister (Schneider).
Peptider som har vært renset fra urinen til autister har også gitt adferds-effekter hos rotte både når de har vært injisert intravenøst og direkte inn i hjerne-ventrikler. Ved å studere slike rensede peptider i reagensrøret har det vært mulig å karakterisere (beskrive) bindingen mellom bioaktive peptider (nøkler) og deres bindingsprotein (nøklehull). En har funnet at dose-respons kurven er klokkeformet. Det betyr at ved høye doser peptid tapes peptid-effekten. Men dette betyr ikke at vi kan innta store mengder peptider da andre systemer aktiveres. (Dette kan forklare de ulike rapportene som er kommet på bruk av antagonister eller motstoffer som Naltrexon osv. I disse studiene er det rapportert både om bedring, forverring og ingen endring.)
Kasomorfin 1-8 gir psykoser hos kvinner.
Bovint kasomofin 1-8, et 8 aminosyrer langt peptid som kommer fra nedbrytning av kumelks proteinet kasein (ostestoff), er funnet hos autister ved bruk av spesifikke antistoffer (laget av prof. Teschemacher, kokromatografert og aminosyre analysert av hydrolysert og renset peptid). Det er nå vist at kaseomorfin 1-8 også produseres i kvinner som ammer, og at opphopning av dette peptidet gir "post partum psykose". Dette har imidlertid alltid bondekonene på Jæren kjent til. Det har hett seg om barnemødre som ble deprimert etter en fødsel at "melken hadde gått til hodet på henne".
Det er en sammenheng mellom hjernestørrelse og opioide peptider.
Reichelt viser en kurve som representerer normal hjernevekst. Fra fødselen av øker antall celler og synapser jevnt til vi er ca. 5-6 år. Ved puberteten synker antallet celleforbindelser (synapser) og antall celler (programmert celledød finner sted) og kurven flater ut rundt 15-17 års alder. Denne hjernebeskjæringen er helt nødvendig for å bli voksen i tankemåten. Hjerneutviklingen kan hemmes av opiums-peptider på forskjellige trinn slik at vi dermed kan få både for liten og for stor hjerne. Blant autister har 80 % for små hjernedeler (lillehjerne og hjernestammen) og 15% har for stor hjerne. For å hjelpe disse pasientene må vi inn tidligst mulig og helst før puberteten. Som alltid ellers er sen hjelp dårligere hjelp.
Forsøk ble gjort der man enten sprøytet saltvann (kontroll) eller saltvann og kaseomorfiner intravenøst i rotter. Disse forsøkene viste for det første at kaseomorfiner går over blod-hjerne-barieren (studerert ved uttrykning de tidlige gener eller FOS-antigener). Likeledes finner atferdsendringer sted som ved morfin-påvirkning av hjernen. Utsettes voksende dyr for opioider av denne typen endres blod-hjerne-barrieren permanent. IgA antistoffer som dannes mot gluten og gliadin har forkjærlighet for de minste blodkarene i hjernen og gjør dem lekk.
Det har også vært sett på serotonin opptak i blodplater. Autister har oftest for mye serotonin (et signalstoff) i blodplatene. Vi har isolert et tripeptid (3 aminosyrer) som øker opptaket av serotonin i blodplatene og synapsene (kontaktpunktene mellom nervetrådene). Økes opptaket vil der bli for lav mengde i synapsespalten. Normalt serotonin nivå i synapsespaltene i hjernebarken er helt avgjørende for en normal utvikling av nervesystemet og også vedlikeholdet av synapsene i hjernebarken.
Erfaringer med diettforsøk på autistiske barn.
Enkeltblind forsøk med diett til autister har vist at bisarr adferd ble endret etter ett år på diett. (Atferden ble testet med C-Raven matriser, Haracopus skjema for bisarr adferd og sosial isolasjon, Tafjord´s test for lek og aktivitet og Illinois test of Psycholinguistic ability). Etter 4 år var det en betydelig bedring i språket. Reichelt viser en lang liste over diettforsøk der enkelt person studier er beskrevet av foreldrene. Dette er interessante studier. Hvilke konkrete fordeler kan autister ha av å gå på GFCF diett? Deres ønske om å skade seg selv nedsettes, deres selvstimulerings oppførsel reduseres, deres generelle skadefrekvens nedsettes, deres sosiale kontakt bedres, søvnvanene forbedres, tarmproblemene bedres, og deres motoriske ferdigheter øker. Villigheten til å lære nytt tiltar mens ritualiseringen (stereotypiene) og ukontrollerte emosjoner avtar.
Det er svært viktig å være klar over at store diettbrudd kan gi epilepsi. Små trinnvise diettbrudd gir nødvendigvis ikke epilepsi, men nye problem kan komme av psykisk art.
Vi ser på autisme som en genetisk sykdom hvor dietær overbelastning med øket peptid mengde i urinene gjenspeiler forhøyet mengde også i blod. En finner antistoff mot peptidenes opphavsproteiner i ca 1/3 av tilfellene. 8 forskjellige laboratorier har funnet dette og det er sannsynligvis riktig.
Det er interessant å se kostnadene på en institusjonsplass for en autist (en million Kr. pr. år) opp mot hva det koster å sette et barn på diett noe som har bedre effekt enn dagens tilbud bedømt utfra publikasjonene. Det er viktig å unngå feilernæring. Ved innføring av melkefri diett må vi gi tilskudd av kalsium, tran og multivitaminer med magnesium. Peptidaser er avhengig av kationer og spormetaller og dette betyr at det er klokt å ta multivitamin med spormetaller som sikring.
Er det sammenheng mellom peptider andre psykiske sykdommer?
Psykiaterne har selv vist sammenheng mellom en del sykdommer og genetikk. Allikevel sier de at det er tull å gå på dietter. Reichelts autisme-forskning startet med å bruke urinprøver. Men det har lenge vært kjent at peptider har virket i hjernen. Peptider er styringsstoff. Er det for mye peptider i blodet renner de over i urinen og fjernes på denne måten. Professor Gjessing ved Dikemark Sykehus studerte periodisk katatonisk schizofreni. Han viste tidlig at N2 (nitrogen) ble holdt igjen i kroppen hos disse pasientene. Denne N2 retensjonen kunne forklares enten vha. proteiner eller peptider. Dersom han ga tyroxin til pasientene opphørte den katatoniske adferd. Ved schizofreni har noen dialyseforsøk spesielt utført på jenter dessuten gitt god effekt, og Cade fant interessant nok at de pasienter som skilte ut korte peptidkjeder i urinen reagerte mest effektivt på dialyse. Noen pasienter endret faktisk sinnsstemning i løpet av dialysen, men det er også klart at uten at kilden til peptidøkningen stanses er enhver virkning forbigående.
Peptidaser har vært et sentralt tema på dette seminaret og vi kan oppsummere
hva som er nevnt å påvirke dem:
opiums-lignende peptider hemmer peptidaser
peptid-opphopning generelt hemmer peptidaser
mineralmangel hemmer peptidaser
(peptidaser trenger sink og magnesium og peptider binder sink og kobber og fjerner disse fra kroppen)
neuroleptika induserer peptidaser
Temperaturøkning stimulerer peptidaser
(alle enzymaktiviteter øker 10% for hver grad Celsius og det er kjent at feber ofte bedrer tilstanden forbigående)
Ønsker noen å finne referanser til nevnte arbeider har Kalle Reichelt samlet artikler her: www.gluten-free.org/reichelt.html
Henvisningsskjema, prøvemateriell dvs rør, fryseelement og isoporbeholder kan bestilles per mail til dr.med Gunnar Brønstad, daglig leder i NeuroZym Biotech AS, neurozym@zymbio.com , faks 74151640 eller telefonnummer 741 51500. Prisen blir ca kr 600 per prøve.
OBS: Videoen fra seminaret selges sammen med utførlig referat og kan bestilles hos sekretariat@nfhm.org
|