|
Den musiske medisin
av Lisbeth Nilsen
Premature gråter mindre. Schizofrene blir mindre utagerende. Smertepasienter får lindring og demente husker bedre. Det er musikken som finner sine egne medisinske veier.
- Jeg tror at alle mennesker søker etter det dype i følelsene, og musikk gjør følelsene våre lettere tilgjengelige, sier Audun Myskja, som har skrevet boken Den musiske medisin, om lyd og musikk som terapi.
I det medisinske miljøet har det ikke vært så stor åpenhet rundt musikk som terapi, mener legen som hver dag konfronteres med sterke og vanskelige følelser hos pasienter og pårørende på Hospice Lovisenberg.
Hittil har det vært stor forsiktighet med å bevege seg inn på medisinens enemerker.
Myskja forteller at i dag er det mye forskning på musikk brukt i medisinen, spesielt i utlandet. I Norge har mye av forskningen til nå vært knyttet til psykologi eller pedagogikk.
- For eksempel er den smertestillende virkningen av musikk godt påvist og dokumentert, men likevel er ikke musikk blitt omtalt på noen av de mange kursene i smertebehandling jeg har deltatt på, sier Myskja.
- Hvorfor er mange leger skeptiske til musikk som terapi?
- Kanskje setter de et altfor klart skille mellom den objektive vitenskapen i medisinen og de subjektive følelsene som musikken gir.
- Hvilken del av medisinen tror du har mest å hente ved å bruke musikk?
- Geriatrien er nok det området innen medisin der musikk i størst grad kan endre våre terapeutiske muligheter. Hos de eldre ser vi mange kroniske sykdomstilstander, smerter, depresjoner og nedsatte funksjoner både psykisk og fysisk. Mye forskning fra utlandet viser at musikk og musikkterapi kan hjelpe på mange av disse tilstandene.
I boken skriver Myskja om ulike studier med musikk og musikkterapi blant eldre. Resultatene viser blant annet bedre hukommelse hos demente, mindre grad av depresjon og apati hos eldre, og større funksjonsevne både psykisk og fysisk hos slagpasienter og hos pasienter med Parkinson.
Kontroversielt
I den Den musiske medisin finner leseren betraktninger og anvisninger som til dels er kontroversielle, til dels veldokumenterte. Forfatteren skiller klart mellom hva som er forskning og hva som er utforskning. Han har lagt vekt på å gi ulike innfallsvinkler, fra medisinsk forskning til åndelige tradisjoner og mytologi. Kapitlene omfatter blant annet musikk som medisin gjennom tidende, hvordan kropp og hjerne tolker og bearbeider lyd og musikk, forebyggende og helbredende musikk, musikk i dagens legevitenskap, og bruk av kroppens egne lyder i medisinen.
Forfatteren trekker frem eksempler på hvordan musikk er blitt brukt i medisinen: For å styrke immunforsvaret, til smertelindring, som terapi for psykiatriske pasienter, for demente og for autister, ved kreft, sårheling, pediatri og musikk ved livets slutt.
Boken har mange pasienteksempler og praktiske øvelser, stikkordregister, oversikt over aktuelle institusjoner/organisasjoner – og en diskografi med forslag til musikkstykker og innspillinger som kan ha terapeutisk verdi.
Holistisk orientert
Forfatteren sier at han har skrevet boken «først og fremst for de mange mennesker jeg har møtt som har ønsket seg en bruksbok som kan sette frem viten om lyd og musikk som terapeutisk redskap, både med teoretiske og praktiske innfallsvinkler».
De siste ti årene har Audun Myskja vært allmennpraktiker. I dag er han overlege og faglig ansvarlig ved døgnposten på Hospice Lovisenberg i Oslo.
Som allmennpraktiker har Myskja vært holistisk orientert og har brukt mye lyd og musikk i selvhelbredende øvelser for pasienten sine. Hans eget ståsted ligger i skjæringspunktet mellom et medisinsk fagmiljø og et mer alternativ medisinsk miljø. Han har holdt flere kurs om musikk og lyd som terapi, og har fått stipend av Legeforeningen for å utforske musikk i medisinsk sammenheng ytterligere.
(fra Dagens Medisin, 15.4.99)
Audun Myskja
Den musiske medisin
Grøndahl Dreyer, 256 s., kr 298,-
ISBN 82-504-2550-2
|