Fra NFHM`s Sommerbrevet 2000:
Insulinresistens av Mia Damhus
Insulinresistens er en utbredt årsak til overvekt, hypertensjon, hyperkolesterolemi, hjerte-kar lidelse, blodsukkerproblem og hormonforstyrrelser. Kroppen har et nettverk av fint sammenvevde funksjoner og organer, hvor ubalanser i regulering av næringsomsetningen faktisk kan medføre ubalanser også i kjønns hormonene
Hormoner og blodsukker
Ordet hormon forbindes ofte med de kvinnelige og mannlige kjønnshormonene. Ethvert stoff som overfører informasjon mellom forskjellige celler i kroppen, er et hormon. Det er hormoner som regulerer bl.a. blodsukkeret, stoffskifte, vekst og hvile, samt mange andre funksjoner. Hormoner er budbringere i kroppen.
Hver budbringer har en primær gruppe målceller som beskjeden er rettet til. Utover det kan det være mottagere mange andre steder i nettverket, så nettverket kan følge med i, hva som skjer med blodsukkeret, stoffskiftet etc. Noen ganger utløser budbringeren også effekt andre steder enn i de primære målceller.
Derfor har endringer i hormonnivået innflytelse på en vifte av parametre, og ikke bare på målparameteren. Når hormonet heter insulin, som primært er et hormon som regulerer blodsukkeret, kan endringer i kroppens nivå føre både til overvekt og forstyrrelser i kjønns hormonene.
Insulinresistens er et godt eksempel på en "nettverkslidelse", hvor uorden i mottager og budbringer gir uorden i hele nettverket. En uorden som ikke kan klares ved å endre på enkelte mål parametre – blodtrykk, kolesterol, insulin, men må klares ved å bringe budbringer og mottager til å kommunisere igjen, slik at nettverket får de riktige signaler til å justere ut i fra.
Cellenes næringsopptagelse
Cellenes foretrukne energikilde er sukker arten glukose, som sirkulerer med blodet og er det som måles som blodsukker. Glukose kan ikke umiddelbart passere cellemembranen. Derfor har membranen et spesielt transportsystem for å trekke glukose inn i cellen. Normalt er glukosetransporten lukket, låst, men ved behov for mer energi til cellen blir den lukket opp.
Insulin fungerer som en nøkkel i låsen; først binder insulin seg til en reseptor på cellemembranen, og så åpnes transporten opp for glukose inn i cellen.
Insulinresistens
Hvis insulinet ikke kan binde seg til reseptoren, blir det ikke låst opp for transporten av glukose. Det kan enten skyldes at reseptoren ikke har den riktige form (gal lås), eller at insulinet ikke passer (gal nøkkel). For få insulinreseptorer på cellemembranen vil også gi en dårlig effekt av insulin og en mindre transport av glukose inn i cellen.
Cellen mangler altså stadig energi og sender beskjed til resten av kroppen; "jeg er sulten"!
Og kroppens svar er å produsere mer insulin, for det er det som skal til for å få mer energi inn i cellene - normalt. Når insulinet ikke kan åpne for transport av glukosen inn i cellene, snakker man om insulinresistens eller nedsatt insulinfølsomhet. Det følges av for høyt insulinnivå, hyperinsulinisme – som gir de synlige symptomene.
Hvorfor blir man insulinresistent?
Cellemembranen er bygd opp av fett, og mangel på de riktige fettsyrene gir dårlig funksjon av cellemembranen. Selve insulinreseptoren skal bruke krom, og insulin er rullet opp om et sinkatom for å få den riktige fasong/(form).* Magnesium og vanadium har også vist seg å være viktige for insulinfølsomheten.
Mangel på så vel n-3 fettsyrer som en rekke mineraler er altså medvirkende årsaker, men likeså viktig er mangelen på mosjon. Mosjon har vist seg umiddelbart å gi en forbedring i insulinfølsomheten.
Kostens sammensetning er også av stor betydning. Er kosten rik på enkle karbohydrater som sukker og hvitt mel fremmes utviklingen av insulinresistens. Fett og protein opptas langsommere og gir en mer gradvis stigning av blodsukkeret, og dermed av insulinproduksjonen.
Forhøyet insulin – og hva så?
Insulin har effekt på mange andre områder enn reguleringen av blodsukkeret, og derfor betyr forhøyet insulin endringer i mange kroppsfunksjoner.
Insulin er et hormon som legger energi på lager . Derfor kan forhøyet insulinnivå gi overvekt, og dette sees hos halvparten av de som lider av insulinresistens. Det er altså langt fra alle som insulinresistente som er overvektige. Slanke med insulinresistens har samme risiko for følgelidelser som tykke., så selv om man ikke er overvektig, bør høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller andre av de målbare symptomene få en til å vurdere kostomlegging og eventuelt få tatt relevante undersøkelser.
Mer skjult er insulinets effekt på blodets innhold av fett. Både triglyserider og frie fettsyrer øker, og det gode kolesterolet faller.
Insulin påvirker nyrene til å holde tilbake natrium i blodet, og det stimulerer den del av nervesystemet som øker blodtrykket. Halvparten av de som har for høyt blodtrykk, har da også samtidig nedsatt insulinfølsomhet. Selv om blodtrykket senkes medisinsk, er personen stadig insulinresistent. Kanskje er det derfor, medisinsk blodtrykkssenkning ikke medfører noen entydig nedsatt risiko for hjerte- kar lidelse?
Insulin påvirker produksjonen av kjønnshormonene, slik at det hos kvinnene produseres stadig færre kvinnelige og stadig flere mannlige hormoner. Dette er innlysende uønsket og har en lang rekke bivirkninger, som sees hos mange, som økt hårvekst, sågar fullskjegg og hår på rygg og bryst hos kvinner, nedsatt fruktbarhet p.g.a. polycystisk ovariesyndrom (PCO), dypere stemme og mannlig fedme (sitter rundt maven i stedet for hofte og lår).
Som det sees, har insulinresistens en lang rekke følger, noen vil oppleve påvirkning av vekt, andre av hormonbalanse, andre igjen opplever påvirkning av blodtrykk og kolesterol. Og noen får det hele.
Syndrom X
Syndrom X brukes som betegnelse for den rekke av forandringer som oppstår hos en person med forhøyet insulinnivå. Det er normalt å finne flere, men ikke nødvendigvis alle de beskrevne punkter (se ramme). Selv om bare et av symptomene er tilstede, bør insulinresistens vurderes og undersøkes, idet den kostmessige behandlingen av insulinresistens er smertefri, gratis, uten bivirkninger og med varige forbedringer for helsen.
Insulinresistent –kost
Mengder
Det er viktig å redusere det samlede kaloriinntak, uansett om den insulinresistente person er overvektig eller normalvektig. Færre kalorier betyr en økt sjanse for at kroppen kan regulere forbruk/opplagring/utskillelse mer hensiktsmessig.
Fett
n-3 fettsyrer og eventuelt n-6/GLA prioriteres, animalsk fett og forarbeidet fett utelates. Andelen av fett kan, regnet som energiprosent, bli litt høyere, idet de øvrige energi givende fødevarer reduseres.
Protein
En gjennomsnittlig kost gir 120-140 g protein daglig. Normalbehovet ligger mellom 0.5-1g/kg kroppsvekt, dvs et daglig inntak på 40-70 g/dag. Overskuddet av protein omsettes ad forskjellige veier; noe(ca. 10g.) utskilles via leverens avgiftningsprosesser (hvor det opptar plass fra toksin omsetningen), noe elimineres/deponeres i huden, og en del anvendes til gluconeogenese. Ved gjennomsnittsbetingelser bidrar denne ny produksjonen av glukose med ca. 40 g. glukose om dagen, som belaster blodsukkerreguleringen på like for med glukose absorbert fra fordøyelsen.
Det er derfor ikke uten videre fornuftig å gå løs på protein inntakelsen ved insulinresistens. Undersøk din klients protein inntakelse og fordøyelse. Proteinunderskudd kan forverre insulinresistens, men er mer sjeldent enn proteinoverskudd.
Karbohydrater
Alle enkle karbohydrater utelates. Karbohydratandelen skal bestå av komplekse karbohydrater og gode kilder til amylose og oppløselige fibre. Vær dog oppmerksom på den innflytelse, disse har på en eventuell tarmdysbiose (økt luftdannelse, kolikk, diare) og utelat ved forverring.
Syndrom X
ß Forhøyet blodtrykk
ß Overvekt, spesielt epleform
ß Hjertekarlidelse
ß Forhøyet insulin
ß Forhøyet kolesterol og triglyserider
ß Diabetes i voksen alder eller en
ß familiehistorie om diabetes
i tillegg hos kvinner:
ß Barnløshet p.g.a. polycystisk ovariesyndrom
ß Maskulin hårvekst på overleppe, hake, ben, armer,
ß mave og skuldre
ß Brystkreft
hos barn:
ß Hos barn sees det tidlig som kvapset fedme, som legger seg rundt mave og hofter. Gutter får ofte antydninger til bryst og "bildekk", jentene mangler de naturlige linjene. Ta fatt på problemet så tidlig som mulig. De stakkars barna får garantert problemer av det som tidlig kalles hvalpefett i barne- og ungdomsårene. De skal ikke på slankekurer, det er nok unge med spiseforstyrrelser, men følge familiens generelle kostomlegging. Det er de voksnes ansvar å starte og gå foran, selv om det er barnas maver som er tykkest.
Insulinresistens gir forhøyet insulin
ß Forhøyet insulin fører til syndrom X
ß Du kan spise deg til lavere insulin,
ß og spise deg ut av syndrom X, men ikke ved å følge de allmenne råd om å spise fritt av pasta, brød og potet. Det forverrer kun ditt problem.
Forfatter av artikkelen er Ernæringsterapeut DET, cand.pharm. Mia Damhus
Hun er forfatter av boken "Harmoniske Hormoner" – om overvekt, blodsukker og hormon forstyrrelser. Utgitt i Klitrose Forlaget.
Boken kan kjøpes hos Tonsåsen Kompetanse tlf. 61 12 07 00 fax. 61 12 07 77 e-post : post@tonsasen.no