Kvinner og hormonbalanse, av Leif Ims

Det burde være ganske innlysende at å ha en balanse i alle kroppens systemer, er grunnlaget for helse. Særlig er dette tydelig når det gjelder hormoner, og særlig for kvinner som har det litt mer innfløkt på det planet. Hormoner produseres, transporteres, fester seg til sine spesielle reseptorer der de gir sin unike informasjon til cellen, og etterpå blir de avgiftet og utskilt som ufarlige stoffer. Normale hormoner går i gjennom en slags syklus. Nivåene av de forskjellige hormoner skal holdes innenfor bestemte og ganske snevre rammer. Derfor blir nivåene hele tiden målt av monitorer i kroppen, særlig i hjernen.

For problemer og besvær omkring menopausen er det svært vanlig at leger foreslår at kvinnene tar en kombinasjon av østrogen og gestagen, tydeligvis i den tro at symptomene skyldes en mangel på østrogen. Gestagenet gis fordi østrogen alene vil føre til hyperplasi og eventuelt kreft i livmorslimhinnen.

Legemiddelindustrien er blitt interessert i hormonbehandling, fordi de ser det som et stort marked der de kan tjene penger. Naturlige hormoner kan de ikke ta patent på. Derfor modifiserer de dem i sine laboratorier, tar patent på dem og krever høyere priser. Problemet er at de syntetiske hormonene ikke gjenkjennes av kroppen. De fester seg til reseptorene for de hormonene som de er ment å etterligne, men effekten blir aldri den samme som for de naturlige, og dertil kommer bivirkningene. De er ikke å spøke med. I USA vil nå hver åttende kvinne få brystkreft. I Norge er det hver tiende. Den siste undersøkelsen om sammenhengen mellom hormonbehandling og kreft er fra januar 2000, da det i JAMA (tidsskrift for den amerikanske legeforening) ble vist at kombinasjonen av østrogen og gestagen økte risikoen for å få brystkreft med 8 % for hvert år de ble brukt. Er det ingen med faglig ansvar som skriker et varsku om denne epidemi av kreft?

Gestagener er hormonhermere. De er fremmede stoffer for kroppen og kan ikke omsettes som de naturlige hormonene. Gestagener hermer progesteron og vil derfor forstyrre funksjonen av dette viktige hormon. Gestagener påvirker livmorslimhinnen som progesteron gjør det, men det er likevel en dramatisk forskjell på gestagener og progesteron. La oss slå fast; gestagener er ikke identiske med progesteron. MPA (medroksyprogesteronacetat) er ett av dem, og det har en lang rekke bivirkninger og bør ikke gis dersom det foreligger tromboflebitt, tromboemboliske tilstander, hjerneslag, sykdommer i lever, kjent eller mistenkt kreft i bryst eller kjønnsorganer, vaginalblødninger av ukjent årsak, aborter. MPA kan utløse væskeansamling, epilepsi, migrene, astma, dysfunksjon av hjerte og nyrer, depresjon, mellomblødninger og uregelmessig menstruasjon.

Dr. Peter Ellison ved Harvard utviklet en metode å måle ovarialhormoner ved å bruke spytt. Denne metode gjør det enkelt å måle hormonnivåene under normale betingelser. Han undersøkte populasjoner med ulik genetisk, økologisk og kulturell bakgrunn over store deler av verden. Han fant at de premenopausale østrogenverdiene hos kvinnene i Vesten lå i de høyeste delene av spektret og foreslo å regne dem som unormale. Når østrogenverdiene allerede er høye, hvorfor er det da vanlig praksis å gi østrogener til kvinner for problemer omkring menopausen? Vi hører at østrogen hjelper for hjertesykdom, osteoporose, at det holder deg ung og rynkefri, men er det sant? I den senere tid er det kommet undersøkelser som viser at østrogen ikke er gunstig for hjertesykdom. Østrogen bygger heller ikke benvev. Effekten det har på osteoporose er å hemme den naturlige resorpsjon av benvev i de tre første år av menopausen. Etter det har østrogentilførsel ingen virkning på osteoporose. Progesteron derimot har en stimulerende effekt på bendannende celler.

Legene Campbell og Peter Ellison målte testosteron og progesteron i spytt hos kvinner med regelmessig menstruasjon og fant til sin forundring at 7 av 18 kvinner (fra alder 24 til 42 med et gjennomsnitt på 29) ikke hadde eggløsning, til tross for at de hadde menstruasjon. Dette viser at det forekommer anovulatoriske sykluser (manglende eggløsning) hos mange og overraskende unge kvinner. Dette skaper grobunn for hormonubalanse idet den normale produksjonen av progesteron uteblir. Progesteron har mange viktige funksjoner i kroppen. I tillegg til at det er et kildehormon for mange andre hormoner, virker det i særlig grad balanserende på østrogen.

Et svært vanlig symptom blant kvinner er ømme og hovne bryster før mens. Det er et tegn på østrogendominanse (østrogener binder væske i alle celler) som skyldes for lite progesteron. Andre symptomer på østrogendominanse er irritabilitet, vektøkning, tretthet, uro, søvnvansker, depresjon, nedsatt sekslyst, kuler i brystene og hukommelsestap. Fordi progesteron effektivt balanserer østrogen, vil litt transdermal tilførsel av progesteron som krem være en meget effektiv behandling av denne plage. Denne effekt på benigne mammaplager viste en fransk lege allerede for 20 år siden, men hans vitenskapelige arbeider ble ikke hørt, fordi man ikke greide å måle en økning av progesteron ved serumanalyser. Det er fordi at transdermal tilførsel av progesteron går direkte til cellene som aktivt progesteron, mens det som måles i serum er på vei til utskillelse. Kun 5 % av progesteronet som måles i serum kan regnes som aktivt. Det er nå flere vitenskapelige undersøkelser som viser at transdermal tilførsel av progesteron gir meget effektiv oppladning i vev.

Kvinner trenger også østrogen, men i menopausen vil kroppens fettvev under normale forhold sørge for tilstrekkelige mengder. Kanskje omtrent en tredjedel av kvinnene vil trenge tilførsel av østrogen. Symptomene på det vil være vedvarende hetetokter og tørrhet i skjeden. Det er ingen fare ved å ta østrogen, dersom man samtidig tar progesteron.

Progesteron har ingen skadelige bivirkninger. Det virker beroligende, fremmer søvn, øker libido, hindrer trombedannelse, øker nydannelse av ben, hemmer kreft og balanserer østrogen. Det er meget enkelt å tilføre. Leger kan skrive ut en resept med 1,7 prosent progesteron (jeg har brukt Essex krem som base) i en 50 grams tube. Det er en enkel formel som lokale apotek kan lage. Av dette skal kvinnen bruke _ teskje 2 ganger daglig fra dag 12 til 26 dersom hun har menstruasjon, og i 21 dager med 7 dagers opphold, dersom hun er i menopausen. Kremen smøres inn i huden på hender, ansikt, hals, bryster eller på andre steder (gjerne på smertefulle områder). Uførlige beskrivelser om bruken av progesteronkrem står i bøkene til Dr. Lee (www.futhark.no).

tilbake til toppen av siden