Vitamin C mot AIDS?
Publisert i Vår Framtid 1987
av Dag Viljen Poleszynski, dr.philos
Avisene bringer daglig nyheter om "svartedauden" AIDS. Millioner satses på opplysningskampanjer for å endre folks seksualatferd, på testing av mulige smittebærere og på forskning omkring årsaksfaktorene og nye legemidler. Til tross for gode resultater kan selv ikke AZT (azidothymidin), kanskje et av mest lovende medikamentene, helbrede AIDS. AZT er beheftet med alvorlige bivirkninger og er nokså dyrt: 1 års behandling koster 100.000 kroner, ca. 280 kr. pr. dag. På sikt kan samfunnsendringer kanskje gjøre oss mindre AIDS-mottakelige (bedre ernæring, livsstilsendringer, reduserte forurensninger, mm.), men nå må alle uskadelige og effektive midler tas i bruk. En amerikansk lege, dr. med. Richard Cathcart III, har funnet et middel som oppfyller disse kravene: Vitamin C. På apoteket koster 1 kg ca. 200 kr. Cathcart gir pasientene inntil 200 gram daglig, både intravenøst og oralt, og reduserer dosen til noen titalls gram hvis tilstanden bedres. Vitamin C infusjonsvæske er dyrere enn ublandet pulver, særlig i Norge, hvor ferdige ampuller bare inneholder 200 milligram! Masseproduksjon av ampuller med 2030 gram C ville redusere prisen drastisk.
Vitamin C er brukt som medisin i over 40 år med god virkning mot mange sykdommer. Dr. med. Friedrich R. Klenner publiserte i 1948 sin første artikkel om bruken av massive doser vitamin C i mot virus. 20 år tidligere hadde den ungarske Nobelprisvinneren, dr. Albert Szent-Gyorgyi, isolert de første krystallene av "hexuronsyre", senere kjent som askorbinsyre eller vitamin C. På 1930tallet ga bruken av kjemisk rent vitamin C grunnlag for kontrollert utprøving. Framveksten av den farmasøytiske industrien etter 1945 førte til at vitamin C-terapi måtte vike plassen for dyrere medikamenter som var kompliserte å lage. Da biokjemikeren Irwin Stone på 1960tallet viste dokumentasjon av askorbinsyrens terapeutiske virkninger for Nobelprisvinner Linus Pauling, satte
han i gang med omfattende forskning. Etter ca. 20 års erfaring med "megavitamin C-terapi" er Pauling like entusiastisk. Dr. Cathcart har dokumentert virkningene av terapeutisk bruk av store doser vitamin C på pasienter med virus og bakterieinfeksjoner. Cathcarts metode kalles å "titrere til magetoleranse", for at kroppen skal holde seg mettet på vitamin C. Det kan krever endel øvelse å ta nok vitamin C til at symptomene forsvinner, fordi dette først skjer like før man får diaré. Dersom man ikke kan få infusjonsløsning, må man ta det magen tåler med korte intervaller. Cathcart har behandlet mer enn 12.000 infeksjoner uten en eneste sykehusinnleggelse. Følgende doseringer og
sykdommer er eksempler på tilstander hvor "magetoleransemetoden" kan være effektiv:
Gram per Antall doser
Tilstand: 24 timer: per 24 timer:
Lett forkjølelse 30-60 6-10
Alvorlig --"-- 60-100 8-15
Influensa 100-150 2-20
Mononukleose 150-200+ 12-25
Høyfeber, astma 15-50 4-8
Kreft 15-100 4-15
Bakterieinfeksjon 30-200+ 10-25
Smittsom hepatitt 30-100 6-15
AIDS fører til en rekke sekundære infeksjoner som skyldes at en del av immunforsvaret lammes (T-hjelpercellene). Dette legger organismen åpen for invasjon av patogene mikroorganismer som må bekjempes medikamentelt. Dessverre har moderne medikamenter alvorlige bivirkninger. Cathcarts erfaring med et titalls AIDS-pasienter er at vitamin C i store doser har god effekt mot disse tilstandene, samtidig som bivirkningene reduseres: flere pasienter i full remisjon har redusert inntaket av vitamin C til 20-30 gram pr. dag fra 185 gram eller mer. Vitamin C er ingen kur for AIDS, men bruken kan kanskje hindre at man dør av konsekvensene og kan leve et meningsfylt liv. Norske fagfolk bør sette seg inn i litteraturen omkring vitamin C og AIDS. Pasienter og pårørende bør ta sine egne forholdsreglene. På bakgrunn av de lovende resultatene burde en invitasjon av Cathcart til Norge være en naturlig reaksjon fra helsemyndighetenes side.