Apropos
leder Sommerbrevet 1999
Vel, her er det kommet tilbake, NFHM’s gamle medlemsbrev i sin enkle og intime form som så mange har savnet.
Etter et prøveår i samboerskap med NNH’s "Naturterapeuten" som kom ut 4 ganger i året på glanset papir og med mere stoff, har NFHM’s styre besluttet å gå tilbake til den gamle formen. Den ene hovedgrunnen var at redaktørene hadde problemer med å skaffe nok materiale til de 4 deadlines i året fordi omtrent ingen i vår medlemsmasse var plaget med skrivekløe. Den andre grunnen var at styret fikk mange tilbakemeldinger om at medlemmene ikke likte annonsene som delte opp artiklene og mangelen på intimitet. De likte ikke å diskutere foreningens interne saker i et opplag på 3000 eksemplarer. Med andre ord: Big is beautiful, but small is nicer.
Nå er altså intimiteten reetablert og redaksjonen venter på mer eller mindre intime input (les artikler og leserbrev) fra medlemmene.
Mens undertegnede sitter sommerlig avkledd på terassen ved en hytte i de Sørlandske heiene og skriver mens han koser seg med ferske jordbær, espresso og rødvin (blodtype A), flyr tankene til co-redaktør Dag V.P. som sitter i Oslo og må prøve å nyte svisker med lindeblomstte og sodavann (blodtype 0). Men jeg synes ikke alt for mye synd på ham. Tross alt kan han nå titulere seg med Norges 1. doktortittel om alternativ medisin.
Han legger siste hånd på den nye utgaven av D’Adamos bok om blodtypedietten. Det ble en god del rettelser i matlistene og de av dere som allerede har den 1. utgaven kan maile til Dag på viljen@powertech.no og be om å få de nye listene.
Det er snart 20 år siden, jeg var overbevist om at jeg klarte meg utmerket med fransk øreakupunktur og homøopati i tillegg til skolemedisinen for å få mine pasienter friske, at en eldre kollege prøvde å dempe min eufori med å si at uten kunnskap om ernæring kommer du ikke langt. Det ante meg at han hadde rett, men jeg klarte å hoppe bukk over vitaminer, mineraler og dietter i nesten 10 år. Området var alt for stort og komplisert og det var ikke bare en pasient som avsluttet sin sykehistorie med "du kan sette nåler, sprøyter, gi meg medisiner som smaker vond, men ikke fortell meg at jeg må forandre kostholdet mitt !"
Men etter hvert kom frustrasjonen. Det var rett og slett for mange pasienter hvor behandlingen ikke hjalp godt nok eller lenge nok. Da hjalp det lite at pasienten var fornøyd og kom tilbake med 1-4 ukers mellomrom for en ny behandling. Mange trodde nok at jeg hadde fått solstikk eller noe enda verre da jeg plutselig sa "sorry, men du får ikke flere akupunkturbehandlinger for din astma, gikt, kronisk bihuleinfeksjon eller migrene fordi det hjelper bare i noen uker , eller hvis det hjelper for godt, så får du andre plager i steden".
Jeg måtte bare innse at ernæring spiller en større rolle enn det jeg likte, at mine nåler og homøopatien ikke kunne helbrede store mangler på mineraler eller vitaminer, at effekten av min behandling ble pulverisert når en pasient med CRC (candida-relatert complex) gaflet i seg mye sukker eller en atopiker drakk en liter melk.
Ti år med fortrengning synes å være en lang tid for meg, men det tok ca. 50 år fra pioneren Theron Randolph demonstrerte foran flere professorer hvordan en kvinne falt i koma etter inntak av juice fra sukkerbeten, til verdens største legetidsskrifter våget å ta inn artikler som tyder på en sammenheng mellom gluten i mel og tarmkreft, autisme, schizofreni, MS, diabetes, ADHD, kolitter. lupus, artritt og depresjon.
Det som kjennetegner sykdommer som er relatert til matintoleranse er at de som regel er kronisk og "uhelbredelig". Skolemedisinen har svært lite å tilby og pasientene havner ofte hos naturterapeuter. At mange terapeuter har forstått hvor viktig det er å kurse seg i matintoleranse har NFHM’s seminar i forbindelse med årsmøtet ’99 vist. Aldri har det møtt så mange. Det var bare synd at presentasjonen av de cytotoksiske matintoleransetester (Larkhall, Nutron, ALCAT) falt i fisk.
NFHM har derfor invitert Dr. Lene Høy til å holde et foredrag (se under "Møter") om de forskjellige matintoleransetester og spesielt om ALCAT-testen, som hun har brukt i nesten 10 år. Hun har arbeidet i 11 år på Rikshospitalet i København som spesialist innen allergi og infeksjonsmedisin og kan presentere en rekke relevante studier.
Renate Collier setter det vel på spissen når hun sier at det finnes bare en sykdom, allergien, men det finnes nok ingen annen terapi i verden som har en så stor helbredende effekt som kostomlegging.
Vi må bare være på vakt at ikke genmanipulert mat torpederer denne terapien. Det hjelper nemlig ikke å anbefale soyamelk til en som er allergisk /intolerant mot kumelk og nøtter når soyamelken er utvunnet av soyabønner som er genspleiset med nøtter. Vi burde kreve av den samlede helsekostbransjen at ingen genmanipulerte varer finner veien til helsekostbutikkene. Skulle dere finne slike varer i helsekostbutikker, så send oss navnet til produktet, produsenten og butikken.
Men nå er det best å bli ferdig med skrivingen. Jordbærene er for lengst fortært og jeg burde vente med flere antioksidanter i mørke grønne flasker til hytta er beiset og vinterveden er hogget.
Livet er herlig (egentlig).
Fortsatt god sensommer.
Heiko Santelmann (leder)
|