Aminosyrer
av Dag Viljen Poleszynski

Publisert i "Riktig mat- bedre helse", Det Beste Bøker as, 1997

Aminosyrer

Aminosyrer er små, organiske molekyler som inneholder karbon, oksygen, hydrogen og nitrogen; noen også svovel. Som grunnleggende byggesteiner i proteiner utgjør de minst 50% av tørrvekten i alle levende celler. I naturen finnes minst 100 forskjellige amino-syrer, hvorav ca. 20 trengs for at dyr skal kunne lage proteiner med høyst ulike oppgaver. Disse danner flere tusen ENZYMER, muskler, bindevev, hormoner, linsen i øyet, hår, signalsubstanser i nervecellene, fjær, blod, edderkoppnett, skilpaddeskall, egge- og melkeproteiner, enkefaliner (kroppens egne opiater), MUGGSOPPGIFTER, antistoffer og immunstimulerende molekyler i blodet og mange andre biologisk aktive substanser. I naturen finnes langt over 100.000 ulike proteiner, hvorav pattedyrene har minst 50.000.
Når vi spiser proteiner, spaltes de gradvis ned til aminosyrer og peptider i mage- og tarmkanalen ved hjelpe av enzymer (såkalte proteaser eller peptidaser). Peptider er to eller tre aminosyrer som henger sammen. Fordøyelsesenzymene skilles ut både fra celler i magesekken og fra bukspyttkjertelen, som leverer enzymene til tynntarmen. Det hender at proteiner ‘lekker inn’ fra tarmene og gir allergiske reaksjoner i blodet (se ALLERGI OG INTOLERANSE), eller at ufordøyet protein kommer ned i tykktarmen og omdannes til likgifter med lite koselige navn som putrecin og cadaverin. Hvis man har for lite egne fordøyelsesenzymer, kan disse tilføres i form av råkost eller i piller.
Aminosyrer er byggesteiner i et utall livsnødvendige organiske molekyler og kan delvis lages i organismen fra andre aminosyrer. Det finnes åtte aminosyrer som kroppen ikke selv kan lages og som derfor kalles for essensielle aminosyrer. Følgelig må disse inntas via mat: valin, isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalanin, tryptofan og treonin. De essensielle aminosyrene kan igjen omdannes til andre aminosyrer kroppen trenger, slik som alanin, arginin, asparginin, asparginsyre, cystein, cystin, glutaminsyre, glutamin, histidin, hydroksyprolin, prolin, serin, taurin og tyrosin. Cystein kan dannes fra metionin og tyrosin fra fenylalanin. Spedbarn kan ikke danne histidin eller arginin og må derfor ha dem tilført via maten.
Ernæringsforskere har beregnet behovet for essensielle aminosyrer er ca. 84 mg per kilo kroppsvekt, eller 63 g hvis man veier 75 kg. Vi trenger imidlertid ikke like mye av alle aminosyrene. For eksempel er dagsbehovet for leucin og fenylalanin eller tyrosin satt til 14 mg/kg, mens vi bare trenger 10 mg valin, 7 mg treonin og 3,5 mg tryptofan. Også andre aminosyrer enn de essensielle kan utgjøre en flaskehals i stoffskiftet, for eksempel hvis man utsettes for stress som sykdom eller hardt fysisk arbeid. Etter kirurgiske inngrep (postoperativt) kan det bli mangel på aminosyren glutamin, som da bør tilsettes intravenøst eller gis som KOSTTILSKUDD. Neon forskere regner også aminosyrene cystein og taurin som betinget essensielle, og andre regner karnitin med i klassen aminosyrer (noen klassifiserer karnitin som et ikke-essensielt vitamin). Uansett er dette organiske molekylet nødvendig for fettstoffskiftet, fordi det frakter fettsyrer inn i de små organellene i mitokondriene, cellenes energifabrikker. Karnitin lages normalt i kroppen fra bl.a. aminosyren lysin og trenger vitamin C som kofaktor.
Aminosyrer brukes terapeutisk i mange land og inntas som tabletter eller i pulverform, ofte sammen med vitaminer og mineraler for å bedre omdannelsen til andre molekyler kroppen trenger (se ORTOMOLEKYLÆR TERAPI). Man kan også velge matvarer med henblikk på best mulig utnyttelse av protein. For eksempel regnes det som gunstig å kombinere bønner og ris eller brød og melk, fordi slike matvarer inneholder ulike mengder aminosyrer og dermed utfyller hverandre. Naturterapeuter bruker også bestemte matvarer for å få mer av bestemte aminosyrer: for eksempel kan man øke mengden tryptofan i hjernen - noe som virker beroligende - ved å spise kalkun og poteter eller ved å drikke skummet melk med honning. Tilskudd av enzymer og saltsyretabletter blir også anbefalt, særlig for eldre mennesker, som ofte kan ha for lite magesyre og nedsatt enzymaktivitet i tarmen.

Fra NFHMs medlemsblad, 2001

til toppen av siden